Hva gjør vi?

Hva gjør vi?

Vi arbeider med disse logopediske fagområdene (klikk punktene under for mer informasjon):
  • faceTaleflytvansker
    Taleflytvansker er en felles betegnelse for stamming og løpsk tale. Det kan være vanskelig å skille disse to formene for taleflytvansker fra hverandre. Det antas at så mange som 8-13% av barn vil oppleve taleflytvansker i løpet av taleutviklingen, men at det bare er hos ca 1% av den voksne befolkning at stammingen vedvarer.
    Stamming er en taleflytvanske som fører til hyppige gjentagelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Det kan være forlengelser av lyder og stavelser, og ufrivillige stopp i lyd og pust ved tale. Det er like mange jenter som gutter som begynner å stamme, men det er større sannsynlighet for vedvarende stamming hos gutter. Sannsynligheten for vedvarende stamming øker også dersom det er stamming i familien fra før.
    Løpsk tale er en sammensatt vanske, men det er først og fremst en taleflyt- og tempovanske. Vansken har kjennetegn som hurtig, støtvis og utydelig tale. Personer med løpsk tale opplever ofte å ikke bli forstått i kommunikasjon med andre, på grunn av at de har vanskeligheter med å uttrykke seg klart. De snakker fort, utelater deler av ord eller ord kommer i uforståelig rekkefølge. Noen med løpsk tale stammer i tillegg. Mange med løpsk tale føler seg misforstått og annerledes.
    Både stamming og løpsk tale gir vansker med flyt i talen. Dette kan gi utfordringer i kommunikasjon med andre. Noen personer har også følelsesmessige opplevelser knyttet til det å stamme eller ha løpsk tale, noe som kan være med på å forverre vansken. Som logopeder kan vi iverksette tiltak tidlig; jo yngre barnet er når tiltak iverksettes, jo bedre er prognosene for bedring. Vi kan gi både indirekte behandling, i form av veiledning til personer i barnets omgivelse, og direkte behandling i form av taleflytteknikker for å kunne oppnå best mulig flyt og kontroll over egen tale, til både barn og voksne. Ved taleflytvansker kan man få en henvisning til logopedisk behandling av fastlegen, og søke Helfo om refusjon til behandling.
    For mer informasjon, se: www.stamming.no
  • hearingSpråkvansker
    Språkvansker handler om vansker med å forstå språk, uttrykke seg muntlig og å uttale språklydene. Språk- og talevansker er relativt vanlig hos barn – en norsk studie viser at dette gjelder hvert tiende barn mellom 6 og 10 år. Språkvansker er vanligere hos gutter enn hos jenter. Språkvansker kan være spesifikt på språklige ferdigheter – da sier vi at barnets språkvanske er primærvansken – men det kan også henge sammen med andre diagnoser eller syndromer som for eksempel autisme eller Down syndrom. Språkvansken er da en sekundær vanske, som følge av eller i kombinasjon med andre vansker. Det er vanlig å dele språk- og talevansker inn i tre diagnostiske hovedgrupper:
    • Ekspressive språkvansker; med dette menes vansker med å snakke og å uttrykke seg, men språkforståelsen er god.
    • Reseptive språkvansker; med dette menes vansker med å forstå språk. I de aller fleste tilfellene vil barnet også være svakere til å uttrykke seg.
    • Spesifikk fonologisk vanske; med dette menes vansker med å uttale språklydene (jfr.uttalevansker).
    Når barnets språkvanske er primærvansken, kalles det for utviklingsmessige språkvansker. Dette forklares som en tilstand der barn med ellers normal utvikling ikke tilegner seg språket som forventet. For noen barn går språk- og talevanskene over i løpet av det første skoleåret, men for mange vedvarer vanskene, og hos noen utvikles lese- og skrivevansker i skolealder. Barn med språk- og talevansker er i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker, atferdsmessige vansker og sosiale/emosjonelle vansker.
    Tidlig kartlegging, utredning og iverksetting av nødvendige tiltak øker sjansen for at barn med språkvansker vil kunne utvikle et godt funksjonelt språk. Tiltak på et tidlig tidspunkt har ofte avgjørende betydning for at barnet får en positiv utvikling og ikke utvikler tilleggsvansker. Dersom man er bekymret for et barns språkutvikling kan man søke Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) om en utredning hvor det vurderes om barnet har behov for logopedisk hjelp. Som logopeder kan vi dermed komme tidlig i gang med nødvendige og tilpassede tiltak rettet mot barnets språk- og talevanske.
    Ved språk- og talevanske som primærvanske vil barnet få en sakkyndig uttalelse fra PPT. I så fall er det kommunens ansvar å dekke denne tjenesten for barnet. Dersom språk- og talevansken er sekundær vanske, må man få henvisning av fastlegen for at logopedisk behandling blir dekket av HELFO. Oppfølgingen blir da gratis for klienten.
  • record_voice_overOralmotorikk
    Både når vi snakker, spiser og drikker bruker vi sammensatte muskelbevegelser i og rundt munnen. Disse bevegelsene kaller vi gjerne oralmotoriske ferdigheter og de inkluderer både sensoriske og motoriske elementer. Dette er ferdigheter vi normalt sett ikke tenker over at vi har, og hos noen tilegnes ikke disse av seg selv. Ved snakking og spising med munnen brukes muskler i blant annet kjeve, lepper og tunge i et finjustert samspill, og for flere av våre klienter er dette ferdigheter som må øves opp.
    For mange barn med utviklingsvansker, eller voksne som har opplevd slag og påfølgende ansiktslammelser, er det nyttig å trene opp styrke, utholdenhet og presisjon i disse musklene. Sikling med årsak i det oralmotoriske, enten pga nedsatt sensorikk eller svake motoriske ferdigheter, kan ofte reduseres ved hjelp av målrettet og tilpasset øving. I noen tilfeller har nedsatt oralmotoriske funskjoner sammenheng med stramt tungebånd.
    Som logopeder kan vi kartlegge de oralmotoriske ferdighetene og utarbeide treningsprogram som kan bidra til å enten gi bedring eller stabilitet i oralmotorisk funksjon. For noen kan målet med logopedøvelsene være å redusere overømfintlighet i munnområdet og fremkalle bevegelser i tunge og lepper gjennom sensorisk stimulering. Trening av oralmotorikk er, i likhet med annen type trening, mest effektiv hvis den gjøres daglig eller flere dager i uka. Til denne typen trening finnes flere hjelpemidler (f.eks. Talk Tools eller Letsip) som logopeden kan være behjelpelig med å søke om via Hjelpemiddelsentralen. Kostnadene for behandling hos logoped dekkes av HELFO dersom henvisning av fastlege foreligger.
  • sms_failedStemmevansker
    Stemmevansker er problemer med å lage stemme og å bruke den til å snakke med. En stemmevanske kan hemme kommunikasjon med andre og forårsakes av skade, sykdom, overbelasting eller feil bruk av stemmen over tid. Problemene kan gi smerter, fysisk ubehag, ustabil eller endret klang i stemmen. Vanskene kan vare kort eller lenge, de kan oppstå «over natten», eller de kan utvikles over tid. Noen av de vanligste symptomene er: hes stemme, kremtetrang, smerter eller klumpfølelse i strupen/halsområdet, svak eller periodevis sviktende stemme.
    Både barn og voksne kan få stemmevansker. Ofte kan stemmeheshet hos barn oppfattes som sjarmerende, men heshet over tid kan utvikle seg til vedvarende vansker dersom man ikke får hjelp. I den voksne befolkningen er blant annet lærere og barnehageansatte utsatt for stemmevansker, og mange kan ha nytte av stemmeøvelser som bidrar til bedre stemmebruk i hverdagen. For Parkinson-pasienter har det vist seg at stemmetreningsprogrammet LSVT-Loud gir god effekt. På vårt senter har vi logopeder som er sertifisert i denne metoden. Selv om den astmaliknende tilstanden EILO/ VCD ikke er direkte en stemmevanske, er dette også en vanske som berører pust og stemmebånd. Mange er ikke klar over at denne vansken kan avhjelpes ved logopedisk behandling. Les gjerne mer om dette og andre typer stemmevansker her https://www.statped.no/stemmevansker/
    I mange tilfeller kan logopedisk behandling med fokus på pust og stemmeøvelser bidra til å bedre både stemme- og livskvalitet. I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å bruke stemmeforsterker eller andre type hjelpemidler. Logopeden vil da kunne være behjelpelig med å søke om dette fra hjelpemiddelsentralen.
    Det er vanskelig å selv vurdere om stemmevansken skyldes overbelastning, feilbruk, skade eller sykdom. En undersøkelse hos øre-nese-hals-lege kan derfor være svært nyttig for å vurdere hvorfor stemmen ikke fungerer som den skal og gi et grunnlag for å planlegge videre behandling hos logoped. Fastlegen kan henvise til logoped slik at logopedbehandlingen dekkes av HELFO.
  • smsAfasi
    Afasi (gresk a’- «uten» fasi- «tale»)- er den medisinske betegnelsen på språk- og kommunikasjonsvansker som kan oppstå etter skader i hjernens språkområder ved hodetraumer, svulster, hjerneslag og sykdommer som f.eks. Alzheimer. Ifølge Afasiforbundet får 5- 6000 nordmenn afasi hvert år. Det er flest eldre mennesker som rammes, men noen er også yngre.
    Kjennetegnene på afasi er:
    • talevansker - finner ikke ord
    • forståelsesvansker - forstår ikke det andre sier
    • lesevansker - forstår ikke skrift, bokstaver og ord
    • skrivevansker - kommer ikke på hvordan ord skrives, skriver feil
    Det er store forskjeller i typer og alvorlighetsgrad av afasi, avhengig av skadested og omfang i hjernen. Uansett berører afasi kommunikasjonsevnen og dermed hele livssituasjonen. Både pasient og pårørende rammes av afasi.
    Det er imidlertid mulig å gjøre noe for å bedre språk- og kommunikasjonsferdigheter! Som logopeder har vi et bredt utvalg av utrednings- og behandlingsverktøy ved afasi.
    All forskning viser at det er viktig å komme i gang med trening så tidlig som mulig etter hjerneskade. Noen trenger også flere timer med logoped pr uke i en periode.
    Med henvisning fra fastlege dekkes logopedbehandlingen av HELFO. Timene blir da gratis for klienten.
    Nyttig link for mer og grundig informasjon om afasi: https://afasi.no/om-afasi/til-deg-som-har-afasi/
  • free_breakfastDysfagi
    Dysfagi- (gresk dys-, «dårlig», og fagein, «spise») er den medisinske betegnelsen på spise- og svelgevansker. Dysfagi kan skyldes flere ulike sykdommer/tilstander i de muskler og nerver som kontrollerer svelging. Dysfagi rammer mennesker i alle aldre. Det oppstår ved bl.a. medfødte tilstander, hjerneskade, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, hjerneslag eller etter kirurgiske inngrep.
    Spise‐ og svelgevansker kan ha en alvorlig innvirkning på helse og livskvalitet. Det å samles til felles måltid er noe de fleste mennesker har behov for og setter pris på. Dysfagi kan føre til at man vegrer seg for å være sammen med andre når man vet det kommer mat på bordet.
    Ved dysfagi kan det bli så problematisk å få ned mat og drikke at det renner ut av munnen. Noen får plager med mye slim i munn og svelg, og stemmen blir surklete. Mange får følelsen av at mat sitter fast i halsen og hoster mye under og etter måltidene. Feilsvelging av mat og drikke kan føre til lungebetennelse. I alvorlige tilfeller kan man ikke spise med munnen i det hele tatt, og må derfor ha næring via sonde (gjennom nesa /eller direkte i magesekken).
    Logopeden kan bidra med råd og hjelp til både utredning og behandling. Det finnes ulike metoder for opptrening av oralmotorisk muskulatur, kompenserende svelgeteknikker og tilpasning av konsistensen på mat og drikke. Se for øvrig vår beskrivelse om Oralmotorikk.
    I følge HELFO sine retningslinjer er det krav om henvisning fra fastlege for at logopedtimene skal dekkes. Uttalelser fra nevrolog og/eller øre-nese-hals-lege kan også være svært nyttige for å planlegge best mulig behandling for den enkelte.
    Nyttig link til mer om dysfagi: Dysfagi - årsaker, vurdering, behandling
  • gestureUttalevansker
    Uttalevansker betyr at man har utfordringer med produksjon av språkets lydsystem. Årsakene til at slike vansker oppstår kan være auditive, motoriske, nevrologiske eller sensoriske, eller en kombinasjon av disse.
    For barn i utvikling betyr slike vansker at noen språklyder, eller lydkombinasjoner, utelates eller erstattes med andre språklyder. Det er en del av normal språklig utvikling i førskolealder at umodne uttalemønstre oppstår og forsvinner igjen. Hvis man opplever at denne uttalen vedvarer, eller at barn tar i bruk uvanlige erstatningsmønstre for språklyder, er det behov for målrettede tiltak. Logopeden har god kunnskap om normal språklydsutvikling og kan vurdere om det er behov for å sette i gang tiltak. Gjennom grundig kartlegging av barnets vansker vil man avdekke hva som er sannsynlig årsak for vanskene og så tilpasse det logopediske treningsopplegget etter det.
    For mennesker med hodeskade, hjerneslag eller operasjoner i taleapparatet kan noen språklyder bli vanskelige å uttale, eller så kan talen bli generelt sett utydelig. Logopeden kan hjelpe til med å finne treningsopplegg og teknikker for tydeligere tale. I noen tilfeller kan man ikke forvente å oppnå samme taleferdigheter som man hadde før den aktuelle skaden, men det vil nesten alltid være mulig å oppleve bedring. Henvisning fra fastlegen kan gi rett til at HELFO dekker logopedbehandlingen og oppfølgingen blir dermed kostnadsfritt for klienten.

Vi holder også kurs innen våre fagområder.